Publisert 23.07.2014, oppdatert 04.09.2026.
Det var kjekt å ta en prat med Kalle Carranza forrige uke. Her er hva han hadde å fortelle om turen til Oslo:
Turen til Oslo var omtrent så sist-minutt som det er mulig å få til. Jeg hadde en jobb som ble avlyst, men billettene var allerede kjøpt, så jeg tenkte: hvorfor ikke. 3 dager, midtsommer, bare med en ryggsekk over skuldrene, av gårde. Jeg hadde sett for meg å streife rundt i byen og krysse av museer, monumenter, arkitektur og vanlige turist-greier, men ble mer enn stoked over å møte Seamus og høre at vi skulle SURFE! Man får ikke surfet så ofte rundt Helsinki, Stockholm eller Oslo. Så da jeg hørte at vi faktisk skulle surfe, var jeg i skyene!
Vi kjørte ut av Oslo gjennom en labyrint av rundkjøringer, skilt til steder jeg ikke engang klarte å uttale, og nydelig norsk natur, og til slutt kom vi frem. «Frem» var en liten bukt i kystlinjen som folk for 20 år siden ville kjørt forbi uten å tenke seg om to ganger, men som nå er en yrende parkeringsplass full av norske surfere, helt oppspilte på å drive med kongenes sport, på et sted der vikingene en gang ferdes. Jeg var midt i Oslos surfekultur. Gutta utvekslet hilsener og svellrapporter mens de skrudde finner på brettene og hoppet i våtdraktene. Det var pålandsvind, og det var gode nyheter. Det betydde bølger, som betydde surfing.
Jeg fikk endelig se hva vi skulle surfe, og andre steder i verden ville folk snudd og kjørt hjem igjen. Ikke i Skandinavia. Her lever vi for dager som dette. Over 30 mann i vannet og små pålandstopper, men alle hadde et smil om munnen. Jeg tror vi surfet i 3 timer, bare stoked over å få ri på bølger. Selv om alle ville ha bølger, var alle veldig respektfulle og vennlige. Ingen attityder, ingen skriking, bare en veldig gøy opplevelse. Med ett unntak: brettseilerne. Brettseilerne var ute i full styrke, og det var første gang jeg måtte holde 360 graders utkikk hele tiden for ikke å bli truffet av en av de kamikaze-brettseilerne som stadig krysset fra den ene siden av stranden til den andre. Jeg er ingen brettseilingsekspert, men i 30 km/t med brett som veier rundt 20 kilo, kunne en av de guttene faktisk skadet deg alvorlig. Bortsett fra noen få som med rette ba dem passe seg, tok alle det bare som en helt normal del av en fullpakket lineup.
Noen bølger senere satt jeg på parkeringsplassen og spiste scampi og ris, og delte historier med alle gutta. En av gutta (Espen Odén Evertsen, medeier av Surfshop.no) fisket frem en pose med økologiske, sukkerfrie ispinner i smaker som acai, bringebær og spirulina. Tuller du med meg? Utrolig! Surfing vokser, og det er ikke rart, for til syvende og sist handler det ikke bare om å komme seg ut og få noen bølger, men om stemningen, livsstilen, historiene… og Oslos surfe-subkultur vet definitivt at det er dette surfing egentlig handler om. Takk, Oslo, jeg kommer tilbake.
PS. Takk til Seamus, Jostein, Seb, Espen, Ulrik, surfshop for testbrettet, de australske gutta, og alle lokale for at jeg fikk oppleve en fantastisk dag med surfing i deres vikingland.
Kalle Carranza
Foto: Jostein Nilsen
Flere bilder av Kalle Carranza på Saltstein
Kalle Carranza er bare en av mange gjester som har fått seg en overraskelse i norsk lineup. Les også om Første vintersvell på Saltstein! for enda flere bilder fra spotet.
