Publisert 03.02.20 · Oppdatert 02.09.26
Fire reisedager, tretten dager på en øde øy og noen av verdens beste bølger. Turen til Mentawaiøyene bød på forsinkede fly, savnede brettbagger, tropisk jungel, kraftige revbølger og surf fra E-Bay til Rifles.
Kort fortalt
- Fire reisedager hver vei, tretten dager på Nyang Nyang sør på Siberut
- Bodde på Bintang Camp, med Playgrounds-bølgene i gangavstand
- Surfet blant annet E-Bay, Beng Beng, Pit Stop, Bank Vaults, Nipussi, Rifles og Four Bobs
- Brett i baggen: Channel Islands OG Flyer og Torq Tec Thruster
- Avsluttet med noen dager på Bali – Uluwatu, Bingin og Rip Curl Cup på Padang Padang
«Det er krise!»
Jeg venter på flybussen i Oslo. En sur dame i SAS-skranken på Sola flyplass hadde fortalt Urra at brettbag måtte forhåndsbestilles. I tillegg ble flyet til Køben forsinket, noe som skapte problemer med videreflyene. Reisepartneren min begynte å lure på om dette i det hele tatt var meningen, og vurderte å dra hjem.
«Jaja … da drar jeg til Mentawais alene», tenkte jeg – og fikk litt sommerfugler i magen.
Turen til verdens ende skulle ta fire reisedager. Litt språkvansker med noen av kontaktpersonene, blant annet en som var mest opptatt av å fortelle at han hadde vært ute og fisket den dagen, gjorde at vi lurte på hvordan hele kabalen skulle gå opp.
Vi hadde snakket om Mentawaiøyene en stund, men tok ikke avgjørelsen før et par uker før avreise.
To nye surfebrett til Mentawai
Før avreise tok jeg turen innom Surfshop.no, hvor jeg fikk gode råd som førte til at jeg tok med meg to nye surfebrett til Mentawais.
Oppsettet kunne ikke vært bedre: En superlett Channel Islands OG Flyer 5’10 på 29,4 liter i Spine-Tek-konstruksjon for raske og lekne dager, og en hvass Torq Epoxy TEC 5’10 Thruster på 29,6 liter med skarpere rails. Sistnevnte hadde rounded pin og Torqs sterke TEC-konstruksjon for dagene hvor jeg var avhengig av at brettet satt godt i bølgeveggen.
Baggen var pakket med mye plaster og Pyrisept, som jo er greit å ha på en øde øy i badeland.
Ingrid endte opp med å dra, og jeg møtte henne i Kuala Lumpur. Derfra skulle vi fly videre til Padang på Sumatra neste dag, sove én natt og ta fergen ut til øyene om morgenen.
Baggen hennes ble imidlertid ikke med. Den lå fortsatt i København, viste det seg et par dager senere. Neste gang legger vi nok inn noen dager på Bali eller et lignende sted først, hvor det er lettere for flyselskapet å ettersende bagasjen.
Mine brett kom frem. Den følelsen <3
Bosslady Yenni ordner opp
Rett før avreise til Sumatra og Padang fikk vi kontakt med bosslady Yenni Ayen på Bonsai Guesthouse. Gjennom henne kunne det organiseres flybilletter, fergebilletter, transport, savnet bagasje, informasjon om campene og båt på Mentawai.
Hun ordnet rett og slett alt og hadde mange tråder å trekke i.
Ved ankomst i Padang ble vi hentet på flyplassen og tatt med til hostellet, tre minutter fra fergekaia. Roen senket seg, og vi kunne endelig spise en svært etterlengtet nasi goreng.
På Bonsai Guesthouse organiserte de transport og matservering, og de hadde digge senger. De stilte til og med med deilig frokost til alle døgnets tider.
«Miss, you want breakfast at 3 o’clock?»
«Really? Yes, please!»
I denne oasen møtte vi Jæren-gjengen Per Arne Zahl, Torger Svinland og kjæresten Elisabeth Tryland. De manglet også brettbaggene sine. Med hjelp fra Yenni skulle alle brettbaggene komme seg helt ut til øyene i løpet av noen dager.
Fra Padang til Siberut
Den raske fergen gikk på tirsdager, torsdager og lørdager og brukte omtrent tre timer ut til hovedøya Siberut. Valgte man den vanlige fergen de andre dagene, måtte man finne roen gjennom rundt ti timers overfart.
Da vi reiste, kostet hurtigfergen omtrent 230 000 rupiah per person, pluss rundt 250 000 rupiah for en brettbag under 15 kilo. Veide den mer, kostet det litt ekstra.
Det var en behagelig fergetur oppe på dekk, men som så mange andre steder i denne delen av verden ble vi stadig minnet på plastproblematikken i havet.
Det var så mye. Langs hele ruten kunne vi se plast flyte i sjøen. Noe her, noe der og større ansamlinger der strøm og vind hadde samlet ispapir, kopper, engangsbegre, Crocs og flasker.
Det var frustrerende å se voksne karer kaste plastkoppen rett over rekka. Mest av alt hadde man lyst til å ta et middels stramt kvelertak på dem, men da burde man helst ha klart å gi en forklaring – på indonesisk …
Jeg la meg på taket og satte umåtelig stor pris på at det ikke var jeg som ble kastet vekk. Det var også litt befriende å være et sted uten så mange regler, hvor det var helt greit å hoppe ut gjennom et vindu eller over et gjerde idet båten nærmet seg kaia. Ingen kjeft å få.
Videre med båt til Nyang Nyang
I Siberut ble vi hentet av Ibrahim. Han var vår mann gjennom disse tretten dagene, og Jæren-gjengen kjente ham fra tidligere.
En båtkaptein, surfer, fisker og områdets eneste Dr. Ding, som i tillegg snakket godt engelsk, var uvurderlig å ha som lokalmann og venn.
Han hadde ordnet en smal båttype som alle bruker der ute for å kunne kjøre inn i mangrovene. Jeg brukte flere dager på å forstå at den faktisk ikke kom til å velte. På veien hentet vi proviant og en fantastisk «Mama», som skulle lage maten vår. Vi måtte også betale litt «bot» til det lokale politiet.
På den fjerde reisedagen satt vi endelig i en fullastet båt på vei ut til Pulau Masokut, også kjent som Nyang Nyang. Dette er en av flere øyer rett sør for Pulau Siberut.
Dønningene lovet få late dager. De som fortsatt manglet brett, så for seg en frustrerende tid med bodysurfing og bananblader på hendene frem til baggene kom. Det slapp de heldigvis, fordi Ibrahim og lærlingen Rudy lånte bort brettene sine.
Endelig fremme ved verdens ende
Øyene var fantastisk vakre og så godt som urørte. Følelsen av å endelig komme frem til et postkortutsnitt etter fire dagers reise var helt uvirkelig.
Her var det ingen telefondekning, 3G eller butikker. Det nærmeste man kom et sykehus, var på naboøya i Pei Pei. Det skulle visstnok også finnes en slags kiosk hvor man kunne kjøpe Beng Beng-sjokolade – dersom man hadde flaks og traff åpningstiden.
Livet på Bintang Camp
Vi skulle bo på Bintang Camp, som ligger midt mellom surfespottene. Navnet høres veldig «øllete» ut, men det ble bare én Bintang hver om dagen.
Det viste seg at vi var de eneste som skulle bo der, så hengekøyeplassen min var sjelden opptatt. På denne reisen betalte vi rundt 400 000 rupiah ( 210kr) per natt, inkludert mat og vann.
Her fikk vi tre måltider om dagen, laget av Mama. Nyfanget fisk marinert i kokos og tilberedt på bananblad må ha vært noe av det beste jeg har spist.
Campen lå rett ved vannet og hadde utedusj, en fantastisk avslappet stemning, myggnetting over sengene og kokosnøtter overalt.
Kokosnøttene falt naturligvis ned fra de høye tretoppene. Når en av dem landet som en meteor rett ved siden av oss, ble vi minnet på at man i jungelen må huske å kikke oppover – hvis man ikke vil møte en tidlig og temmelig triviell avslutning.
Steder å bo på Nyang Nyang
Det finnes flere camper på Nyang Nyang. Noen av alternativene, i noenlunde stigende standard, er Jupy, Beng Beng med litt wifi, E-Bay Guesthouse og Pitstop Hill.
Vil du ha litt ekstra luksus, kan du blant annet velge Kandui Resort eller Kandui Villas. Disse ligger på en annen øy ved surfespottene Rifles og Four Bobs.
Badeland: Surfing i Playgrounds-området
Vi befant oss i det kjente Playgrounds-området, med mange kvalitetsbølger innen gang- eller båtavstand.
E-Bay
Den nærmeste bølgen var E-Bay, rett foran campene. En ganske hollow venstrebølge som ble solnedgangsunderholdning for de fleste av oss nordmenn når den fyrte.
Det ble brukne brett, avrevne leasher, bails, mosing og skrubbing over revet – men også noen helt ville tuber.
Goofyfooteren Peri fikk nok noen bølger her som alene gjorde turen verdt det. Han fikk samtidig noen minner på ryggen å ta med hjem til Åse.
Beng Beng
Beng Beng lå en 20 minutters jungeltur i motsatt retning. Dette var en superfin venstrebølge som vi surfet mye.
Det kunne til tider være ganske mange folk der, men det var flere steder å sitte. Etter hvert som vi ble gode på å time surfingen til andres frokost og lunsj, kunne vi være så godt som alene der ute.
Med gode mengder sink i ansiktet, selvfølgelig. Solen er sterk.
Det ble ganske grunt mot lavvann. Jeg glemte litt for ofte å hoppe av bølgen tidsnok og ble slukt på innsiden.
Det var på Beng Beng jeg virkelig begynte å få opp farten på backhand med min nye CI OG Flyer. Her fullførte jeg min beste vertikale top turn noensinne.
Jeg fikk følelsen av at brettet enkelt og raskt fulgte blikket, og at det skulle lite til for å få respons. Smilet gikk nesten rundt hodet.
Pit Stop
Pit Stop er en høyrebølge omtrent 15 minutters gange i motsatt retning. Dette er en grusomt morsom høyre som også tåler en del vind.
Det kunne være en del folk ute, men etter hvert som vi begynte å kjenne bølgen, kunne vi sitte litt bredere og snappe opp de større settene som resten satt for dypt til å rekke. Winning!
Forsøk å time økten før solnedgangsgjengen kommer ut.
I velkjent høyreretning på tærne fikk jeg virkelig kjenne hvor snerten og lett CI OG Flyer i Spine-Tek var. Brettet snudde raskt opp i lippen og sendte meg noen ganger baklengs i overtenning – blant annet over en australier på vei ut. Det gikk bra med alle involverte.
Med båt til flere surfspots
Vi tok også båten til flere av bølgene i området.
Bank Vaults
Bank Vaults er en hissig, hollow høyrebølge på den samme øya som vi bodde på.
Jeg surfet aldri her, men så fem unge australiere kaste seg ut. Med surfere i bølgene som målestokk fikk størrelsen på settene virkelig vist seg frem.
Bølgen så ganske nådeløs ut, med rask takeoff og en tykk leppe, men samtidig helt perfekt. Det kom gledesskrik og syke tuber, etterfulgt av skikkelig deng for dem som ikke hoppet av tidsnok.
Kanskje ikke en bølge for en nåværende Oslo-jente.
Nipussi
Nipussi ligger bortenfor Bank Vaults, og det er også mulig å gå dit. Spoten tar inn mye swell, og da vi var der, var det god størrelse og litt vind.
Vi var imidlertid bare tre personer ute, og da skulle ikke jeg klage. Det var litt ujevnt og mye kraft, så etter at jeg skled ut på den første bølgen, padlet jeg tilbake til båten og hentet Torq TEC Thruster.
Med litt mer tyngde, rounded pin og skarpere rails satt dette brettet svært godt i bølgeveggen. Jeg endte opp med å bruke det resten av turen etter hvert som bølgene ble større.
Rifles
Rifles ligger omtrent en halvtime unna med båt, på sørøstsiden av Kandui mot åpent hav. Det er en rask høyrebølge som tuber lett og bryter over et stort område gjennom flere seksjoner.
Gutta hadde snakket om denne bølgen i flere dager. Det var visst noe ugjort business her fra forrige tur.
Da vi padlet ut, var det ingen andre i vannet. Det blåste litt først, men vinden ga seg etter hvert. Da kom bølgen virkelig til sin rett, samtidig som swellet økte.
Etter at pulsen hadde roet seg, fikk jeg noen ålreite høyrebølger og begynte å føle meg varmere i trøya. Jeg satte stor pris på Torq-brettet og ville aldri dratt til Indonesia uten det.
Jeg prøvde å gå for tube, men fikk deng i stedet. Deretter fulgte en lang svømmetur da leashen røyk.
Peri var derimot fra seg av begeistring etter en vill tur gjennom tuben.
Hvis du ikke følger med, finnes det en strøm som kan føre deg ganske langt ut mot den ytterste peaken. Den er flott når du skal padle ut, men ikke like fin når du er dritsliten og prøver å komme deg tilbake til båten. Paddle hard.
Four Bobs
Et roligere alternativ like i nærheten er Four Bobs, rett utenfor Kandui Resort. Dette er en snill høyrebølge med en brygge ved siden av, hvor man kan slappe av med en kokosnøtt.
Tretten dager i tropisk varme
De tretten dagene raste av gårde. Det var svært varmt og fuktig, og vannet holdt opp mot 30 grader. Selv jeg frøs ikke.
De gangene vi ble overrasket av storm og enorme regnskyll, var det nesten en lettelse – særlig når regnet kom om natten og strømmen til viften hadde gått.
Praktiske erfaringer fra turen
Skal du reise til Mentawaiøyene, er dette noen ting vi hadde nytte av:
- Plaster, Pyrisept eller jod
- Myggspray
- Reefsko, særlig hvis du må bevege deg raskt gjennom jungelen
- Litt ekstra tid i reiseplanen dersom brettbaggen blir forsinket
- En lokal kontakt som kan hjelpe med transport, ferge, camp og båt
Du finner flere råd om brett, leasher, reef boots og annet utstyr i vår guide til varmtvanns-surfeturer.
Yenni Ayen på Bonsai Guesthouse var ærlig, effektiv og svært behjelpelig med det meste på denne reisen.
Da vi reiste, gikk hurtigfergen fra Padang til Siberut klokken 07.00 på tirsdager, torsdager og lørdager. Leie av en mindre båt i ti dager kostet rundt 16 millioner rupiah for tre personer. Prisene, rutetidene og kontaktopplysningene kan ha endret seg, så sjekk alltid oppdatert informasjon før avreise.
Et helt fantastisk sted. Jeg kommer garantert tilbake!
Bali-time og monkey business
Planen for hvor Ingrid og jeg skulle tilbringe den siste uken, var litt løs. Vi valgte å dra til Bali og satte stor pris på å få innedusj igjen.
Vi bodde på Ayoda ved Uluwatu. Området hadde blitt litt som et mini-Kuta og var ikke like avslappet som tidligere, med muligheter for fest nesten hver dag.
For vår del ble det en søndagskveld på Single Fin. Det holder når man først tar skikkelig i.
Apene hadde også flyttet inn i området. Personalet på Ayoda hadde advart oss om å lukke verandadøren når vi gikk ut, men at en av dem nesten skulle prikke Ingrid på skulderen i døråpningen, hadde vi ikke forventet.
Apen hadde vært innom badet og tatt med seg sjampoflasken. Den skrudde elegant opp korken og la flasken fra seg igjen da innholdet tydeligvis var en stor skuffelse.
Da apen gikk, ropte jeg «drittape!» og hyttet med neven. Den bråsnudde og løp tilbake med imponerende tenner og hendene over hodet.
Jeg skrek som en liten jente og slang igjen verandadøren. Der ble vi stående og stirre på hverandre og slå på glasset før den til slutt gikk arrogant av gårde. Kompisen satt samtidig i resepsjonen og spiste bananer.
Gå heller ikke ned til Padang Padang med en åpnet pakke Oreo-kjeks. De er så profesjonelle at du ikke rekker å bli redd engang.
Surfing på Uluwatu, Bingin og Airport Left
Vi fikk noen økter på et ganske folksomt Uluwatu. Bingin var nær perfeksjon, men fullpakket med folk, og tålmodigheten min med snikende Volcom-groms var heller dårlig.
Et alternativ er å treffe et bedre tidspunkt eller dra til Kuta og surfe Kuta Reef eller det mindre folksomme Airport Left, som var svært bra.
Swellene ble større og større og nærmet seg to–tre meter med 22 sekunders periode. Etter en god hold-down på Uluwatu den nest siste dagen tok realiteten tak i selvtilliten. Vi valgte derfor å se en heftig Rip Curl Cup på Padang Padang i stedet.
Ifølge ryktene hadde forholdene aldri vært så gode tidligere. Å se surferne live, særlig mot lavvann, var ganske rått.
Benji Brand fra Hawaii, Clay Marzo fra USA, Matt Wilkinson fra Australia og lokalhelten I Made Rondi sto til slutt på pallen under en tradisjonell balinesisk seremoni på stranden.
Så var det tid for å dra hjem til virkeligheten. Og Saltstein.
Vi håpet på en bølgerik høst og vinter – men kanskje ikke tre Indo-meter med 20 sekunders periode <3
Skal du til Mentawais selv?
Vurderer du en tur til varmere vann? Vi har samlet det vi selv pakker i den ultimate varmtvanns-surfetur guiden, og teamrider Phil Pope har skrevet om skuldersesongen i Mentawais. Trenger du brettbag, leash eller et brett til turen, er det bare å ta kontakt eller stikke innom oss på Stabekk.
